Mistenkelige tekstmeldinger: Hva du bør gjøre og hva du ikke bør klikke på

Hvordan kan du se om en tekstmelding er mistenkelig?

En melding kan se ekte ut selv om den ikke er det. Den kan bruke et kjent firmanavn, logo eller skrivestil. Den kan til og med dukke opp i samme samtale som ekte meldinger fra en organisasjon.

Se opp for disse varseltegnene:

• Meldingen er uventet.
• Den ber deg handle umiddelbart.
• Den sier at kontoen, kortet eller tjenesten din vil bli sperret.
• Den påstår at du skylder penger eller har misset en betaling.
• Den sier at en pakke ikke kan leveres.
• Den tilbyr en premie, refusjon eller gratis gave.
• Den ber deg klikke på en lenke eller skanne en QR-kode.
• Den ber om et passord, en PIN-kode, kortnummer eller sikkerhetskode.
• Nettadressen ser uvanlig ut eller inneholder skrivefeil.
• Meldingen ber deg svare med personlige opplysninger.

Selv en melding som ser profesjonell ut, bør sjekkes før du svarer eller klikker på en lenke.

Bør du klikke på lenker i tekstmeldinger?

Ikke klikk på en lenke i en uventet tekstmelding.

En lenke kan ta deg til et falskt nettsted som er utformet for å ligne banken din, et fraktselskap eller en annen pålitelig organisasjon. Nettstedet kan be deg om å legge inn personlig eller økonomisk informasjon.

Enkelte skadelige lenker kan også prøve å laste ned uvedkommende programvare til telefonen din. Offisiell forbruker- og sikkerhetsveiledning anbefaler å unngå lenker og vedlegg i uventede meldinger. :contentReference[oaicite:0]{index=0}

Hva bør du gjøre i stedet for å klikke på lenken?

Sjekk meldingen ved hjelp av en separat, pålitelig metode.

• Åpne selskapets offisielle app selv.
• Skriv selskapets vanlige nettadresse inn i nettleseren din.
• Ring nummeret på baksiden av bankkortet ditt.
• Bruk et telefonnummer fra et offisielt brev eller en kontoutskrift.
• Ring personen som sendte meldingen, på et nummer som allerede er lagret i telefonen din.

Ikke bruk telefonnummeret, nettadressen eller kontaktinformasjonen som vises i den mistenkelige meldingen. FTC råder til å kontakte organisasjonen ved hjelp av informasjon du allerede vet er ekte. :contentReference[oaicite:1]{index=1}

Vanlige typer sms-svindel

1. Levering- og pakkesvindel

Meldingen sier at en pakke venter, ikke kunne leveres, eller krever en liten betaling før levering.

Lenken kan føre til et falskt leveringsnettsted som ber om navnet, adressen og kortopplysningene dine.

Sjekk bestillingen din via butikkens eller fraktselskapets offisielle app eller nettsted. Ikke bruk lenken i meldingen. :contentReference[oaicite:2]{index=2}

2. Bank-svindelvarsling-svindel

Meldingen påstår at en betaling er foretatt fra kontoen din, eller at kortet ditt er blitt brukt.

Den kan be deg om å svare, ringe et nummer eller klikke på en lenke for å stoppe betalingen.

Ikke svar. Kontakt banken din via nummeret på baksiden av kortet ditt eller gjennom bankens offisielle app.

3. Svindel om ubetalt bomavgift, bøter eller skatt

Meldingen sier at du skylder penger for en bomavgift, en parkeringsbøte, en trafikkforseelse eller en skattebetaling.

Den kan true med ekstra gebyrer eller rettslige skritt hvis du ikke betaler umiddelbart. Noen nyere varianter inneholder en QR-kode som fører til en falsk betalingsside. :contentReference[oaicite:3]{index=3}

Sjekk påstanden direkte med den aktuelle myndigheten via dens offisielle nettsted eller telefonnummer.

4. Konto- eller abonnementssvindel

Meldingen sier at strømmetjenesten, e-postkontoen, Apple-kontoen eller et annet abonnement ditt vil bli stanset.

Den kan be deg om å oppdatere betalingsopplysningene dine via en lenke.

Åpne tjenestens app eller nettsted selv, og sjekk kontoen din der.

5. Premie-, spørreundersøkelse- og refusjonssvindel

Meldingen sier at du har vunnet en premie, kvalifisert deg for en refusjon, eller kan få en gratis gave ved å fylle ut en spørreundersøkelse.

Du kan deretter bli bedt om å betale et lite leveringsgebyr eller legge inn kortopplysningene dine.

Ikke gi betalingsopplysninger. Uventede premier og belønninger er en vanlig måte å overtale folk til å åpne svindellenker. :contentReference[oaicite:4]{index=4}

6. Sms-svindel med feil nummer

Du kan motta en vennlig melding beregnet på noen andre, som «Møtes vi fortsatt i dag?»

Hvis du svarer, kan avsenderen forsøke å fortsette samtalen og gradvis bygge opp tilliten din, før de ber om penger eller foreslår en investering.

Ikke fortsett en uventet samtale med noen du ikke kjenner.

7. Meldinger som ser ut til å komme fra noen du kjenner

En svindler kan late som om han eller hun er en slæktning eller venn fra et nytt telefonnummer. De kan si at de har mistet telefonen sin og akutt trenger penger.

Ring personen på vedkommendes vanlige nummer, eller sjekk med et annet familiemedlem før du foretar deg noe.

Hvilken informasjon kan sms-svindel be om?

En svigagtig melding eller nettside kan be om:

• Fullt navn, adresse eller fødselsdato
• Bankkonto- eller kortopplysninger
• Sikkerhetskoden på kortet ditt
• Passordet eller PIN-koden din
• En engangssikkerhetskode sendt til telefonen din
• Påloggingsinformasjonen din til e-post
• Et offentlig identifikasjonsnummer
• Et bilde av et identitetsdokument
• En betaling for levering, en bøte eller et kontoproblem

Phishing-meldinger er utformet for å stjele personlig informasjon eller få tilgang til nettkontoer. Google råder til å aldri svare på uventede forespørsler om passord, PIN-koder, kortnumre eller annen privat informasjon. :contentReference[oaicite:5]{index=5}

Hva bør du gjøre når du mottar en mistenkelig tekstmelding?

1. Ikke klikk på lenken.
2. Ikke svar. Selv et svar kan vise avsenderen at nummeret ditt er aktivt.
3. Ikke ring et nummer i meldingen.
4. Ta deg tid til å sjekke. Kontakt selskapet eller personen via en pålitelig kanal.
5. Rapporter meldingen som spam eller søppelpost.
6. Blokker avsenderen hvis meldingen tydelig er svigagtig.
7. Slett meldingen etter at du har rapportert den.

Google Meldinger lar brukere rapportere en samtale som spam, noe som også blokkerer avsenderen og flytter samtalen til spammappen. :contentReference[oaicite:6]{index=6}

Hva om du klikket på lenken, men ikke la inn noen informasjon?

Lukk nettstedet umiddelbart.

Deretter bør du:

1. Ikke laste ned eller installere noe.
2. Lukke nettleseren din.
3. Sjekke telefonen din for ukjente nedlastede filer eller apper.
4. Oppdatere telefonen og sikkerhetsprogramvaren din.
5. Kjøre et sikkerhetssøk hvis enheten din tilbyr dette alternativet.
6. Holde et øye med uvanlig aktivitet på kontoene dine.

Veiledning fra FTC anbefaler å oppdatere sikkerhetsprogramvare og skanne enheten etter å ha åpnet en mistenkelig lenke. :contentReference[oaicite:7]{index=7}

Hva om du la inn personlig informasjon eller betalingsinformasjon?

Handle raskt, men ikke føl deg flau. Disse meldingene er utformet for å virke overbevisende.

1. Kontakt banken din umiddelbart hvis du la inn kort- eller bankopplysninger.
2. Be banken din om å sikre kontoen din, og stoppe eller erstatte berørte kort.
3. Endre passordet til enhver konto du la inn på det falske nettstedet.
4. Endre passordet andre steder der du brukte det samme.
5. Aktiver totrinnsbekreftelse for viktige kontoer.
6. Sjekk kontoene dine for betalinger eller endringer du ikke kjenner igjen.
7. Fortell det til noen du stoler på, slik at de kan hjelpe deg med de neste stegene.
8. Rapporter svindelen til det aktuelle selskapet og din lokale svindelrapporteringstjeneste.

Hvis du delte en engangssikkerhetskode, må du umiddelbart kontakte den aktuelle banken eller kontoleverandøren.

Hva om du lastet ned en app eller fil?

Koble telefonen din fra internett ved å slå av Wi-Fi og mobildata.

Ikke åpne den nedlastede filen, og ikke gi appen ytterligere tillatelser.

Be en person du stoler på, telefonleverandøren din eller en anerkjent teknisk støttetjeneste om å hjelpe deg med å fjerne den. Endre viktige passord fra en annen, pålitelig enhet.

Slik rapporterer du en mistenkelig tekstmelding

Du kan kanskje:

• Bruke funksjonen Rapporter som spam eller Rapporter som søppelpost i meldingsappen din.
• Blokkere avsenderen.
• Rapportere meldingen til mobiloperatøren din.
• Sende meldingen til landets spamrapporteringstjeneste, hvis den finnes.
• Rapportere meldingen til selskapet som blir etterlignet.
• Kontakte banken din hvis meldingen involverte økonomisk informasjon.
• Rapportere eventuelt økonomisk tap til det lokale politiet eller en svindelmyndighet.

Rapporteringsalternativer varierer fra land til land. Bruk en offisiell rapporteringstjeneste for landet du bor i.

Husk: stopp, ikke klikk, og sjekk

En mistenkelig melding kan virke akutt, men du trenger ikke handle umiddelbart.

Et ekte selskap, en ekte bank eller et ekte familiemedlem vil forstå hvorfor du vil sjekke.