Fra start til slutt var nittitallet en uforutsigbar tid. Tiåret begynte med en global resesjon og sluttet med frykt for at heiser og fly skulle styrte på grunn av en beryktet feil kalt Y2K-problemet (år 2000-problemet). For Doro var det en virvelvind av ekspansjon, med en vekst fra 40 millioner kronor i omsetning i 1989 til nesten 1,2 milliarder bare ti år senere.
Tiåret hadde fått en spesielt humpete start i Sverige, med stupende eiendomspriser, bankkollaps, store oppsigelser og en massiv kapitalflukt. Høsten ’92 hevet sentralbanken på et tidspunkt renten til 500 % før den til slutt lot den svenske kronen flyte fritt for første gang noensinne.
«Det var i praksis en devaluering», sier Allan Mårtensson, den gang salgs- og markedsdirektør i Doro, «og det hadde svært negative konsekvenser for alle bedrifter som vår som var avhengige av import. Men markedet aksepterte prisøkninger, og vi gjennomførte en økning på 20 % tidlig i krisen, noe som ga oss litt pusterom.»
Ifølge Allan skjedde det to ting til rundt den tiden som skulle vise seg å bli svært viktige, særlig siden Doro nå også solgte rimeligere produkter rettet mot forbrukere. Det ene var starten på en postordrevirksomhet på TV kalt «TV Shop». Det andre var fremveksten av store kjeder for hjemmeelektronikk i Sverige.
«DO-RO, OH-OH DO-RO!»
TV-Shop fikk seerne til å kjøpe produkter som ble demonstrert på kanalen, ved å tilby spesialrabatter hvis man ringte inn under sendingen. De sendte også reklamer laget av populære TV-figurer fra åttitallet, kalt «Solstollarna», på en søsterkanal.
«TV Shop hadde bedt oss skaffe dem en telefonsvarer å selge på kanalen», sier Allan. «Før vi visste ordet av det, hadde Solstollarna laget en reklame med den.»
Innslaget hadde en fengende jingle: «Do-ro, Passar alltid din telefon. Do-ro, oh oh Do-ro!» Den gikk gang på gang i reklamepausene til andre TV-programmer, og svensker husker den fortsatt i dag.
«Det var gratis TV-reklame», sier Allan. «Folk enten elsket den eller hatet den, men alle husket navnet ‘Doro’. Gjenkjennelsen var helt ekstraordinær, over 90 %!»
Kjemper i vekst
Den andre viktige utviklingen kom da radio- og TV-kjeder som Onoff og SIBA begynte å ta inn datamaskiner og telefoni i sortimentet og vokste til å bli store aktører innen forbrukerelektronikk. Ifølge Allan ga Onoff, SIBA og andre kjeder for hjemmeelektronikk et enormt løft for Doros salg, som nå omfattet rimelige telefonsvarere for hjemmet samt fasttelefoner og trådløse telefoner i en rekke farger og utførelser.
Hvor stor betydning hadde TV Shop og elektronikkjedene? Det er vanskelig å si nøyaktig, men fra 1992 til ’93 doblet Doros omsetning seg, det samme gjorde resultatet, og «Doro» ble et kjent navn i alle hjem i samme slengen. Ikke verst med tanke på Sveriges økonomiske problemer.
«Du er invitert»
Midway Holding, som hadde eid Doro siden 1990, kunngjorde at selskapet skulle børsnoteres høsten ’93. Børsintroduksjonen på Stockholmsbörsen gjaldt 75 % av aksjene. De resterende 25 % ble solgt våren ’94. Analytikere skrev den gang at de kommende årene så lyse ut for Doro, ettersom markedene selskapet opererte i, var i en ekspansiv fase.
«Det føltes som om vi ble enda mer respektable», sier Allan. «Det var bra for forhandlerne våre og skapte en følelse av stolthet blant de ansatte.»
Samme år kjøpte Doro også partneren sin i Norge, Target A/S. Konsernsjef Claes Bühler ble et kjent ansikt i næringslivspressen, og flere oppkjøp sto for tur – i Danmark og i Finland, der et lite B2B-selskap som solgte hussentraler, ble kjøpt opp. Så kom Claes over et selskap i England kalt Audioline, eid av forretningsmannen Harry Moss.
En stor avtale
«Audioline hadde datterselskaper i Australia og Sveits og et kontor i Hongkong», sier Claes. «Det var et større selskap enn vårt, men det føltes for meg som en kopi av Doro. Jeg tenkte bare at det ville være ganske fantastisk om vi kunne slå sammen de to. Så jeg ringte Harry Moss. Så dro jeg for å møte ham.»
Til slutt, i 1998, overbeviste Claes Harry om å selge, til tross for at han ombestemte seg i siste liten og nesten fikk avtalen til å ryke. Oppkjøpet ble finansiert med hjelp fra den kjente industrimannen Rune Andersson. Det viste seg å bli et av de viktigste oppkjøpene i Doros første 25 år. Plutselig hadde Doro tilgang til en forsknings- og utviklingsavdeling i Storbritannia, samt en etablert handels- og innkjøpsvirksomhet i Asia. Omsetningen hoppet fra drøyt 370 millioner kronor året før til 1 milliard, og steg deretter til nesten 1,2 milliarder i ’99.
Våkne opp i et nytt årtusen
År 2000 kom endelig mens verden holdt pusten for å se hva som eventuelt ville gå galt eller styrte i bakken. Heldigvis skjedde ingenting. Fly og heiser lettet og landet akkurat som de alltid hadde gjort. Da vi våknet opp i det nye århundret, var hundrevis av milliarder dollar brukt på å rense bank- og myndighetssystemer for Y2K-feil som mange hadde spekulert i at kunne kastet verden ut i kaos. Og mens de fleste av oss kunne puste lettet ut, var det helt motsatt for Doro.
Men det er en annen historie.
Del:
Spillet er i gang! (1980–1990)
En tid for fornyelse (2000–2024)